Kastrering

En del katte-eiere spør seg om man må kastrere sin katt. Mange har en oppfatning om at dyr har det best når de får være ukastrerte. Det finnes flere gode grunner til å vurdere kastrering om du ikke skal benytte katten i avl.  Det finnes til og med mange ulemper med å beholde katten ukastrert, både for eier og katt. 

Ukastrert hunnkatt

En ukastrert hunnkatt får løpetid. Noen løper sjelden, andre løper ofte. Om katten går ute, risikerer du uplanlagte kattekull. Mange hunnkatter kan bli drektige allerede ved 6 måneders alder. Det er alt for tidlig både fysisk og mentalt for en katt å bli mamma.
 

Når katten har løpetid

En hunnkatt blør ikke slik om ei tispe (hunn-hund) gjør. Det er fordi hunnkatten ikke får eggløsning ved løpetid. Eggløsningen skjer først ved parring, noe som gjør at katten kan få lange løpetider om hun ikke blir parret. Når hunnen får løpetid, går hun krokete med halen til siden og ruller seg gjerne rundt på gulvet eller på bakken, samtidig som hun roper til seg fertile hanner. Hun spiser ikke spesielt mye i denne perioden. Hunnkatter som løper ofte, blir tynne, rastløse, mister pels og har det ikke særlig bra. Noen hunner markerer med urin ved løpetid.

P-piller

P-piller øker kraftig risikoen for jursvulster og livmorsbetennelse. Dette er ingen god løsning for en hunnkatt. Det er også helt unødvendig å gi medisiner gjennom hele livet om den allikevel ikke skal benyttes i avl. P-piller kan altså medføre en del bivirkninger, i tillegg er det ikke et sikkert prevensjonsmiddel. Mange katter kaster opp igjen, eller spytter ut igjen p-pillene når du ikke holder øye med den. Om du sammenligner kostnadene for p-piller gjennom et helt liv kontra kastrering, vil du se at det blir omtrent det samme.

Kastrering av hunnkatt

Mange tror at katten bør ha et kattungekull før de kastreres, men dette er en myte. Kastrering innebærer at eggstokker og livmor fjernes. Oftest leverer man katten hos veterinær tidlig på dagen, og henter den igjen på ettermiddagen.  Inngrepet medfører noen sting på magen eventuelt på siden. Hun får krave rundt hodet eller en body for å hindre henne i å slikke på såret. Etter et par dager er hun pigg igjen, og stingene taes etter ti dager. Det benyttes idag også sting som forsvinner av seg selv. Katten sover under kastreringen.

Ukastrert hannkatt

En hannkatt kan bli kjønnsmoden allerede ved 6 måneders alder. Da lukter urinen ekstra sterkt, noe som betyr mye for deg med innekatt. En ukastrert hannkatt som går ute får et stort revir som den utvider hele tiden. Han sloss oftere enn en kastrat. Du risikerer å få en katt som ofte ender i slosskamp, og som er borte hjemmefra i lange perioder. Slåssingen fører som regel til sår og byller som må behandles av veterinær. En ukastrert hannkatt fører også til at det blir født flere uønskede kattunger. Har du katten inne, kan du få problemer med urinmarkering. Det vil si at katten markerer sitt revir ved å tisse. Han blir rastløs, kan la være å spise, og roper på hunnkatter ofte og høyt.

Kastreringen av hannkatt

Hankatten dopes ned under kastreringen. Noen veterinærer velger å gi lokalbedøvelse og et beroligende middel ved kastrering – da er katten avslappet og smertefri under inngrepet.

Pungen åpnes og testikler og bitestikler fjernes. Pungen sys ikke igjen – men gror sammen av seg selv. I løpet av et par dager er katten som seg selv igjen.

Det koster mindre å kastrere en hannkatt enn det å kastrere en hunnkatt, fordi det er et mindre inngrep.

De fleste veterinærer anbefaler kastrering fra 6 måneders alder, både hann-og hunnkatter. Noen veterinærer kastrerer tidligere, noen drøyer til katten nærmer seg ett år. Det viktigste er at katten er frisk og kan gjennomgå operasjonen.

Å huske på etter kastreringen

Katten kan bli trøtt når den kommer hjem fra veterinæren. Dette selv om den var aldri så pigg når du hentet den. Dette er helt normalt, og skyldes at den slapper av når den er tilbake i sitt hjemmemiljø.