Det er fullt mulig å forstå hundens kroppsspråk og signaler, men som alle andre språk krever hundespråket at man jobber litt med å sette seg inn i det. Når du begynner å lese kroppsspråket, åpner det seg en ny verden for deg!
Hunder er mestre i å kommunisere med hverandre, og hunden din prøver også daglig å kommunisere med deg. Hvordan blir du god på å forstå hundenes kroppsspråk?
Hundens oppførsel har ofte visse likhetstrekk avhengig av rase, men hver og én er også unike individer som kan skille seg fra andre hunder innenfor sin egen rase. I tillegg til arvelige egenskaper, påvirker hundens oppførsel seg av hva den tidligere har lært.
Det fine og avanserte kroppsspråket hunden din til daglig bruker kan fortelle deg om sinnsstemning, tidligere erfaringer og gi deg verdifulle opplysninger om akkurat din hund.
Hunden din bruker daglig dempende signaler i kommunikasjonen både med deg og andre hunder. Med de dempende signalene forteller den blant annet omgivelsene at alt er i orden, og at ingen trenger å være redd for den. I tillegg kan den med kroppsspråket også prøve å unngå situasjoner som for eksempel kan føre til stress eller frykt.
Dersom du selv er urolig, reagerer hunden din ofte på oppførselen din ved å bruke dempende signaler. Det er som den sier: ”Ro deg ned, det går bra!” En som ikke er vant med å observere hundens kroppsspråk merker nødvendigvis ikke disse fine og detaljerte impulsene.
Dersom hunden kommuniserer ved å bruke signalene over, må du svare at alt er i orden ved å oppføre deg rolig og vennlig. Slik styrker du båndet mellom dere og viser hunden din at du forstår signalene dens. Slik øker du trygghetsfølelsen hos hunden din.
Mennesket kan også bruke et dempende kroppsspråk i kommunikasjonen med hunden. Å vende blikket og hele kroppen litt vekk, slikke seg om munnen, myse og blunke med øynene, gjespe og sitte er kroppsspråk som også hunden ofte forstår hos menneskene. En litt ”likegyldig” oppførsel er for hunden ofte et tegn på et trygt menneske.
En usikker, syk, redd eller stresset hund kan vise at den ikke føler seg vel ved å bruke advarende signaler. Meningen med disse signalene er at hunden tydelig skal kunne kommunisere at den vil ut av situasjonen. I motsetning til hva menneskene vanligvis tror, prøver aldri hunden å protestere eller demonstrere med oppførselen sin. Den er ikke i stand til å tenke så avansert. Hundens oppførsel viser alltid til en virkelig følelsestilstand, et behov eller en lært adferdsmodell.
Nekt aldri hunden din å knurre eller vise andre advarende signaler. Dette er nesten det samme som å ta batteriene ut av en brannvarsler. Dersom man straffer hunden for å bruke signalene nevnt over, kan den senere la være å advare og gå direkte til handling, som for eksempel å bite noen. Hunden blir uforutsigbar.
Man skal ikke straffe hunden for å bruke advarende signaler!
Det er viktig å finne ut hvorfor og i hvilke situasjoner hunden bruker signalene som er beskrevet over. Man fjerner ikke den egentlige grunnen til oppførselen ved å nekte hunden å bruke advarende signaler.
Når man har funnet årsaken, kan man endre hundens humør og adferdsmodell til å bli positiv ved hjelp av trening. Hunden blir mer avslappet, og du gir den nye og positive måte å takle situasjonen på. Vi anbefaler å få hjelp med opplæringen av en faglært hundetrener.
Når hunder som kjenner hverandre møtes og begynner å leke, kan du se en kommunikasjon som er helt annerledes. I lek er ikke kroppsspråket bundet av de samme reglene som for eksempel når fremmede hunder møter hverandre i bånd.
I vilter lek kan en gjeterhund begynne å legge seg på lur og stirre på den andre, for så i neste øyeblikk å sette etter hundevennen sin i en enorm fart! Terriere kan knurre voldsomt og kaste seg inn i en ustyrlig brytekamp på et øyeblikk. Alt dette hører med til leken, og hunder som kjenner hverandre forstår hverandre godt!
Dersom man overførte den samme oppførselen til en situasjon hvor to hunder som ikke kjenner hverandre møtes i bånd, ville denne oppførselen være uhøflig og svært provoserende.
Friske hunder som er opplært til å være sosiale fra de er små og som har god erfaring med andre hunder, klarer vanligvis fint å kommunisere med hverandre når de ikke er i bånd. Reglene i menneskenes verden skaper likevel utfordringer for hunder som er sensitive for signaler.
Når man har hunden i et kort bånd, hindrer man den i å kommunisere på dens naturlige måte. Smale fortau tvinger hunder til å gå rett imot hverandre i bånd. Den naturlige og høflige måten å møte hverandre på ville være å gå i en stor bue om hverandre. Dersom hundene ønsker å bli kjent med hverandre, viser de først dempende signaler. Hundebåndet hindrer dette, og i tillegg tar også eieren ofte et strammere tak i båndet slik at hunden lener seg mer framover. Dette ser truende ut for en hund som kommer imot, og den kan reagere ved å bjeffe.
Neste gang det kommer en annen hund imot dere, kan dere ta god avstand fra hunden før dere møtes ved for eksempel å gå over til den andre siden av veien. Hold båndet slakt dersom dette er mulig. Pass likevel på at ikke hunden din plutselig bykser rett mot den andre hunden!
Når du bevisst styrker de dempende signalene til hunden din i situasjoner hvor den må gå forbi andre hunder, begynner den også å bruke disse mer selv. Dette virker beroligende både på den selv og hunder som kommer imot.
Hunder som er lært opp til å være sosiale fra de er små, forstår ofte impulsene til hunder med forskjellig utseende. Dersom hunden ikke er vant til hunder med bustete hale eller kort snute, kan det være vanskelig for den å forstå kroppsspråket til disse. Man kan øve opp hundens språkferdigheter ved å la den få gjøre seg kjent med forskjellige vennlige hunder i ro og fred.
Husk alltid at det finnes hunder som ikke liker andre fremmede hunder. Derfor må du aldri slippe hunden din fri for å bli kjent med en annen hund før du har spurt eieren om tillatelse. Respekter andre hunders eget revir!
Alle dyreartene har sitt eget, avanserte kommunikasjonssystem og språk. I utgangspunktet forstår ikke de forskjellige artene hverandre. Alle dyr er likevel mestere til å lære, og de kan også lære seg å tolke hverandres kroppsspråk over artsgrensene. Hundevalper som er vant til individer fra andre dyrearter allerede når de læres opp til å bli sosiale, forstår ofte impulsene deres ganske godt.
Mennesker og dyr kan kommunisere allsidig og sømfritt med hverandre. Denne forståelsen kommer ikke automatisk, men den må utvikles på samme måte som et hvilket som helst språk. Språkstudiet som vil forandre livet ditt starter med at du begynner å følge med på ditt eget kjæledyrs oppførsel.
Se, lytt og lær!
Vil du vite mer om Hundens kroppsspråk? Da anbefaler vi at du leser boken Dempende signaler av Turid Rugaas.