Hopp til innholdet

Kattungene blir født – en guide for katteoppdrettere

Å drive med katteoppdrett er givende, men krever god forberedelse og kunnskap. Her får du veiledning om hvordan du forbereder deg til fødselen, tar vare på mor og kattunger, og håndterer eventuelle komplikasjoner.

Forberedelser før fødselen

Næringsrik kost

Under drektigheten trenger hunnkatten et næringsrikt og balansert kosthold for å sikre at både hun og kattungene får de nødvendige næringsstoffene. Begynn gjerne å gi henne et kattungefôr av høy kvalitet, helst det samme fôret som kattungene skal spise senere. Kattemoren kan også trenge ekstra energi under fødselen, og da er det lurt å gi henne næringspasta eller eggeplomme.

Forberedelse av fødekasse

Lag en rolig, varm og trygg plass hvor hunnkatten kan føde. Mange oppdrettere bruker tekstilbur av litt større størrelse, innredet med myke håndklær eller tepper for å skape et koselig rede hvor katten kan føle seg trygg.

Plasser fødekassen i et stille område i hjemmet, der hun kan føle seg sikker. Velg et sted som er fritt for trekk og høye lyder, et område hvor hun kan være uforstyrret, men som samtidig lar deg overvåke henne. Øk gjerne temperaturen i rommet litt, da en nyfødt kattunge ikke kan fordøye maten hvis kroppstemperaturen er under 34 grader. En varmepute under teppene i en del av fødekassen, satt på lav varme, kan også være nyttig.

Sørg for at fødekassen er stor nok til å romme både hunnkatten og alle kattungene på en komfortabel måte. Den bør være enkel for henne å gå inn og ut av, men samtidig beskyttet nok til å holde kattungene trygge.

Utstyrsliste til fødselen

Ha følgende utstyr klart for å kunne assistere under fødselen og gi kattungene en trygg start:

  • Rene håndklær og tepper for å tørke kattungene og holde dem varme
  • Desinfisert saks med avrundede ender for å klippe navlestrengen forsiktig hvis hunnkatten ikke gjør det selv
  • Desinfeksjonsmiddel holder utstyret rent og sterilt.
  • Engangshansker reduserer risikoen for infeksjoner dersom du må hjelpe til under fødselen
  • Sugesprøyte eller nesesuger fjerner slim eller fostervann fra kattungens nese og munn hvis det hindrer pusting
  • Kjøkkenvekt eller annen presis vekt for å veie kattungene
  • Melkeerstatning og tåteflaske er lurt å ha hvis hunnkatten ikke klarer å mate ungene selv
  • Telefonnummer til veterinær – Ha kontaktinformasjonen lett tilgjengelig for akutte situasjoner eller spørsmål
  • Notatbok, penn og klokke. Skriv ned tidspunkt for hver kattunges fødsel, når fostervannet gikk, samt vekt og helsestatus for hver kattunge. Dette er nyttig informasjon hvis du må kontakte veterinæren

Fødselens faser

Åpningsfasen

I denne fasen begynner hunnkatten å få veer, som er gradvis økende sammentrekninger av livmorveggen. Åpningsveene bidrar til å utvide livmorhalsen. Av og til kan man se slimproppen, som fremstår som en klissete utflod i skjedeåpningen. Disse veene er ofte vanskelig å se, men kan merkes ved å legge hånden på hunnkattens mage. Åpningsfasen varer vanligvis minst 12 timer.

Utdrivningsfasen

I denne fasen starter selve fødselen, og kattungene begynner å bli født. Veene blir sterkere og hyppigere, og utpressingsveene er tydelige fordi bukmusklene også bidrar. Denne fasen varer normalt mellom 2 og 24 timer.

Hunnkattens oppførsel varierer i denne fasen; hun kan enten ligge stille eller sitte i fødekassen, eller bli urolig og vandre rundt. Oftest forholder hun seg rolig og naturlig under fødselen. Dersom fostrenes posisjon er feil, kan hun justere dette ved å rulle seg eller bevege seg rundt.

Den første kattungen tar ofte lengst tid å føde. Tiden frem til den første kattungen blir født varierer, men så lenge hunnkatten virker frisk og du ikke har sett fostervann, kan du avvente uten å stresse henne.

Hver kattunge ligger i en fostersekk fylt med fostervann, og vannet går ved hver kattunge. Den første kattungen kan sees som en "boble" i skjedeåpningen når sekken presses ut. Kattungene kan fødes med både frambeina og bakbeina først, og begge deler er helt normalt.

Tiden mellom hver kattunge kan variere. Vanligvis er det 10–60 minutter mellom hver fødsel, men noen ganger kan det gå flere timer. Å føde et dødt foster er mye mer anstrengende for hunnkatten, ettersom levende fostre hjelper til med å bevege seg ut selv.

Etterbyrdsfasen

Etterbyrden (morkaken) kommer som regel samtidig med kattungen eller like etterpå. Hver kattunge har sin egen morkake, som ligger som en krans rundt fosteret. Hunnkatten spiser ofte morkaken, både for å rydde opp og fordi den er næringsrik. Det er imidlertid viktig å passe på at hun ikke spiser for mange morkaker, da dette kan føre til mageproblemer. Hold oversikt over hvor mange hun spiser, og fjern eventuelle overskytende morkaker om nødvendig.

Sjekk at morkakene ser friske ut. De bør ligne på et stykke rått, ferskt kjøtt. Etter å ha spist morkaken, vil hunnkatten som regel bite over navlestrengen for å kutte den og avnavle kattungen.

Assistere under fødselen

Det er som regel best å la hunnkatten håndtere fødselen selv, men vær forberedt på å assistere hvis det er nødvendig.

Fosterhinner

Sjekk at fosterhinnene er fjernet rundt kattungens nese og munn. Hvis hunnkatten ikke slikker bort hinnene selv, må du forsiktig løsne dem rundt kattungens ansikt. Hvis kattungen puster, beveger seg og lager lyd, kan du observere rolig og la hunnkatten slikke kattungen for å stimulere blodsirkulasjonen.

Hvis kattungen derimot puster tungt, ikke lager lyd, eller ikke puster i det hele tatt etter at fosterhinnene er fjernet, kan du massere kattungen, tørke den forsiktig og fjerne væske rundt munnen. Pass på at luftveiene er frie og at tungen ikke blokkerer munnen. Undersøk også om kattungen har ganespalte ved å se i munnen. Ganespalte kan føre til at kattungen ikke klarer å die skikkelig, og at melk renner ut av neseborene.

Klipp av navlestrengen

Dersom hunnkatten ikke biter av navlestrengen, må du hjelpe til. Dette skjer som regel automatisk, men ved førstegangsfødsler kan du måtte bistå. Bruk en desinfisert saks med avrundede ender eller fingrene dine til å klippe eller file av navlestrengen 3–5 cm fra kattungens mage. Knip sammen med tommel og pekefinger rett foran stedet du skal klippe, og kutt utenfor fingrene. Hold trykket på navlestrengen i omtrent 30 sekunder for å stoppe eventuell blødning.

Hvis kattungen sitter fast

Hvis en kattunge fødes med bakbeina først og setter seg fast, kan det hende du må hjelpe til. Ikke dra i kattungens bein eller hale. Når hoftene er ute, kan du forsiktig holde rundt dem eller ta tak i skinnet på ryggen. Hjelp til med å dra kattungen ut samtidig som hunnkatten har en ve, og bruk en lett vridende bevegelse. Hjelp kun til hvis det virkelig er nødvendig. Hvis du er usikker, kontakt en veterinær eller en erfaren oppdretter for veiledning.

Pass på at kattunger dier

Sørg for at hver kattunge begynner å die innen de første to timene etter fødselen. Dette er viktig for at de skal få i seg råmelken, som inneholder livsviktige antistoffer.

Overvåking av hunnkatten og kattungene

Etter fødselen er det viktig å følge med på både hunnkatten og kattungene. Sørg for følgende:

  • Kattungene dier regelmessig og går opp i vekt: Vei kattungene regelmessig for å sikre at de vokser som de skal. Ved daglig veiing er en normal vektøkning 10–15 gram per dag. En frisk kattunge er livlig, har en litt rund mage og kan bli litt misfornøyd når du plukker den opp.

  • Hunnkatten får nok næring og væske: Hun trenger ekstra mat og vann for å kunne produsere nok melk til kattungene.

  • Kattungene holdes varme og trygge: Nyfødte kattunger klarer ikke å regulere kroppstemperaturen selv. Sørg for at de holdes varme og har nær kontakt med moren.

  • Hold fødekassen ren og ryddig: Bytt ut og vask tepper og håndklær i fødekassen regelmessig for å opprettholde et rent miljø. Dette forebygger infeksjoner og holder både hunnkatten og kattungene friske.

  • Kattungene tømmer tarmene og blæren: Følg med på at hunnkatten slikker kattungene i baken for å stimulere dem til å tømme tarmene og blæren. Hvis hun overser en kattunge, kan du hjelpe til ved å tørke baken og kjønnsområdet på kattungen forsiktig med et lunket bomullspad for å sikre at de tømmer seg ordentlig.

Vanlige komplikasjoner

Kraftige veer uten at kattunger fødes

Hvis hunnkatten har sterke veer uten at en kattunge fødes innen 30 minutter, eller hvis det har gått mer enn to timer siden siste kattunge ble født, bør du kontakte veterinær. Veterinæren kan trenge å assistere med fødselen, enten manuelt eller, i alvorlige tilfeller, ved keisersnitt. Ikke prøv å dra ut kattungen selv, da dette kan skade både kattungen og hunnkatten.

Fødselsblødninger

Dersom du merker misfarget eller brunrød utflod før den første kattungen er født, eller kraftige blødninger under eller etter fødselen, bør du søke veterinærhjelp umiddelbart. Lett blødning er normalt, men kraftige blødninger kan indikere alvorlige problemer. Veterinæren kan gi behandling for å stoppe blødningen og sikre at ingen rester av etterbyrden er igjen i livmoren, da dette kan føre til infeksjoner.

Melkemangel

Hvis hunnkatten ikke produserer nok melk, kan kattungene trenge tilleggsfôring med melkeerstatning for kattunger. Bruk en tåteflaske eller en spesialsprøyte for å mate kattungene. Følg instruksjonene på pakningen nøye for å blande og gi melken riktig. Hvis du er usikker, rådfør deg med veterinær for veiledning om mating.

Hypotermi (nedkjøling)

Nyfødte kattunger er svært utsatt for kulde. Sørg for at fødselsområdet er varmt, og at kattungene holdes nær moren for varme. Bruk en varmepute til å holde området varmt, men legg aldri kattungene direkte på puten. Pass også på at kattungene ikke blir for varme, da overoppheting kan være like farlig som kulde.

Mastitt (jurbetennelse)

Mastitt kan oppstå hvis en melkekjertel blir betent. Dette kan være smertefullt for hunnkatten og påvirke melkeproduksjonen. Tegn på mastitt inkluderer hevelse, rødhet og smerte ved berøring. Kontakt veterinær hvis du mistenker mastitt. Behandling kan omfatte antibiotika og varmebehandling for å lindre betennelsen.

Josefine Bengtsson
Josefine Bengtsson
Josefine er koordinator for Arken Zoo Oppdretterklubb, og har lang erfaring med hunder og hundetrening. Hun har gjennomført SKKs oppdretterutdanning, er utdannet instruktør gjennom Svenska Brukshundklubben (SBK), og brenner for hundetrening. Josefine konkurrerer aktivt og har høye ambisjoner innen hundesportene bruksspor og konkurranselydighet, men trener også rundering, spesialsøk og rallylydighet.
Trenger du hjelp?