
Elsk kjæledyret ditt med aktivitet, ikke mat.
Et bedende blikk. En søt liten labb. Kanskje et par klynk? Våre firebeinte familiemedlemmer lærer raskt hva de skal gjøre for å få oss til å gi dem en godbit. Når kulinariske nytelser blir et tidsfordriv for hunden, kan eieren plutselig oppdage at midjen til hunden blir større.
Selvfølgelig er det fint når kjæledyret er godt å klemme på, men det lønner seg også å ofre en tanke eller to til bakdelene ved overvekt: en for tung kropp øker risikoen for mange sykdommer betydelig og svekker livskvaliteten til hunden.
Et for høyt matinntak utsetter kjæledyret for bl.a.:
- diabetes
- leddplager
- problemer med hjerte og blodårer
- hormonforstyrrelser
- fordøyelsesproblemer
- betennelse i bukspyttkjertelen
- svekket generell livskvalitet
Hvordan vet man at hunden eller katten har fått for mye mat?
Særlig når det gjelder kjæledyr med tykk pels er det ikke nok å bare se på dyret, men det lønner seg også å kjenne på kroppen.
- Ribbeina: Hunden skal ikke ha et mykt fettlag utenpå ribbena. Med andre ord skal man kunne kjenne hundens ribben når man kjenner lett på sidene.
- Buklinjen bør være stigende; en rett eller hengende magesiluett er vanligvis et tegn på at man har mistet kontroll over måltidene. Hos noen raser er en buklinje som begynner å bli rett en alvorlig advarsel om overvekt.
- Midjen skal også komme klart frem når man ser på hunden ovenfra, dersom hunden har en tynn eller glatt pels.
- Baken skal være fast og jevn når man kjenner på den ovenfra, og man skal kunne føle lårbensknuten ved å kjenne lett på hunden. En myk fettpute på baken er et tegn på at hunden har behov for å slanke seg.
Valpefett og ekstra masse: uttrykk som dekker over overvekt?
Selv om de rasespesifikke målene for hunders utseende varierer, bør helsen være det som avgjør idealvekten. Dersom "massen" man trenger for å få et rasespesifikt utseende betyr at en hund med normal vekt må skaffe seg et ekstra fettlag, bør man tenke seg om. Vil man virkelig utsette kjæledyret sitt for helsemessige problemer på grunn av utseendet?
En sunn masse – dvs. muskler og vev – hos hunder oppnår man først og fremst ved mosjon, ikke ved å overfôre den. Spesielt når det gjelder hunder i voksealderen, er kompensering av hundens naturlige spinkle bygning ved hjelp av for mye mat en dårlig idè: det kan gi hunden vektproblemer.
Valpefett er også et uttrykk som man bør se på med kritiske øyne. Selv om valpen er søt når den er rund og god, har den ikke noen fordel av å være overvektig – tvert i mot. Når det gjelder valper, er det sjeldent behov for slanking; vanligvis forsvinner problemet når man tar bort unødvendige godbiter, og valpen "vokser fra seg" overvekten, dvs. bruker det overflødige fettlageret naturlig til å vokse samt til lek og aktivitet.
Hundens vektkontrollprosjekt er en sak som gjelder hele familien!
Eieren og resten av familien spiller en helt avgjørende rolle ved slanking av kjæledyr. Det kjedeligste som kan skje, er at den som sørger for fôringen av hunden reduserer hundens matmengde, men en annen stadig stikker til den energiholdige godbiter som ost, boller og griseører.
Ved slik "slanking" ødelegger man både matens metningseffekt samt balansen av viktige komponenter, som vitaminer og sporstoffer. Uten at hunden er skyld i det selv, er den i samme situasjon som en person som skal slanke seg, men som spiser all den tillatte energien om dagen i form av sjokolade og er derfor dømt til å mislykkes: magen rumler etter mat, man føler seg uvel, men slankingen gir ingen resultater.
Visste du dette: Godbiter
- 2 skiver salami til en hund på 10 kg = to muffinser til et menneske
- 1 kjeks til en hund på 10 kg = én sjokolade til et menneske
- 25 g ost til en hund på 5 kg = 3,5 hamburgere til et menneske
- 1 svineøre er halvparten av det daglige energibehovet til en hund på under 10 kg.
Sjekkliste for hunder som jakter på idealvekten!
- Pass på at ikke hunden har tilgang til menneskers godbiter! Ingen ostebiter, kakebiter, pølser i forbifarten ved kjøleskapet, ingen slikking av tallerkener eller matlagingsredskaper.
- Tilby hunden kjærlighet i sunn form! For mange hunder er det å gå ut og gjøre noe sammen, (f.eks snuseøvelser eller apport) mye bedre enn en godbit som er spist opp på ett sekund.
- Kontroller energiinnholdet i det vanlige hundefôret. Det lønner seg å kontrollere fettinnholdet i kjøttet man bruker som mat til hunder med råfôring.
- Øk mosjonsmengden gradvis! Mosjon forbedrer reguleringen av hundens matlyst og stoffskifte og er en ekstra viktig hjelp i slankeprosjekter. Som hos mennesker, er det også når det gjelder hundens slankeprosjekt viktig å gå rolig frem. Overvekt er en belastning for leddene til hunden, og derfor må man øke mosjonsmengden litt etter litt, og holde en rolig takt til å begynne med. Mange små turer er bedre for leddene enn én lang og hard treningsøkt.
- Gjør fôringen til en aktiviserende opplevelse! Snusing og jakting på maten og grundig tygging gir økt tilfredsstillelse hos hunden. Samtidig får hunden også aktivisert hjernecellene. Sporingsøvelser og leting etter mat man har gjemt er supert for slike øvelser.
- Følg med slankingen på vekten. Vekten forteller uten bestikkelser hvordan det virkelig går – det er helt vanlig at en eier som ser hunden sin hver dag ikke kan vurdere slankeresultatet nøytralt. 1 % av hundens vekt i uken er en passe vektnedgang. Jo nærmere man kommer en harmonisk kropp, jo mer moderat bør man holde vektnedgangen.
En passe takt for slankingen i forhold hundens vekt:
Hundens vekt, kg | Passe vektnedgang, gram/uke |
5 | 50 |
10 | 100 |
15 | 150 |
20 | 200 |
25 | 250 |
30 | 300 |
35 | 350 |
40 | 400 |
45 | 450 |
50 | 500 |
55 | 550 |
60 | 600 |
Du er ikke alene!
Ikke prøv å klare deg alene dersom vektkontrollen av hunden føles helt umulig. Du er alltid velkommen innom oss til en prat!